Klassiske vanger

I tilfellet med klassiske vanger er trinnene festet mellom vangene, festet i hull bearbeidet inn i sidene. Sammenføyningen mellom trinnet og vangen er laget med en skrueforbindelse. Før installasjon av trinnene behandles hullene, noe som i tillegg til å styrke trappens konstruksjon, bidrar til å forhindre knirkelyder forårsaket av bevegelse av trappekomponentene.

Moderne vanger

I tilfellet med moderne vanger støttes trinnene av plugger, festet på de horisontalt bearbeidede øvre kantene av vangene. For moderne trappevanger brukes noen ganger også begrepet «salvanger».

I tilfellet med åpne trapper er rommet mellom trinnene åpent eller delvis lukket med en sikkerhetslist av sikkerhetsgrunner. Sikkerhetslisten kan velges som et valgfritt tilbehør. Sikkerhetslister festes under trinnene med skruer. En åpen trapp er rimeligere enn en lukket trapp og tillater også bedre lysfordeling i rommet. I mange land er maksimal avstand mellom trinnene regulert.

En viktig strukturell komponent i lukkede trapper er stusstrinnene som er installert mellom trinnene. Stusstrinnene er vanligvis ferdigbehandlet i samme tone som vangene og stolpene. Hvis dekkende maling er valgt for stusstrinnene, er de laget av MDF-plater. Hvis stusstrinnene derimot skal ferdigbehandles med lakk, beis, olje, eller forbli ubehandlet, er de laget av laminert tre av samme treslag og kvalitetsgrad som trinnene. En lukket trapp er strukturelt mer rigid og i stand til å bære en større belastning enn en åpen trapp. I tillegg kan en lukket trapp brukes til å skape rominndelinger.